Hei!

Plutselig er det ei stund siden jeg har blogget, så jeg tenkte jeg skulle oppsummere den siste uken litt.

Forrige helg var på jentetur til Mballang og Chute de Tello. På Mballang har NMS ei hytte som vi dro til. Fantastisk nydelig plass utpå bygda og ved et vann. Desverre kunne vi ikke bade i vannet, i fare for å bli hjerneskada- ikke noe å tulle med, men vi padla litt. Veldig hyggelig altså, merker at jeg kommer til å sette større pris på primitive hytteturer når vi kommer tilbake til Norge. Vi gikk oss en lang tur rundt vannet, lagde bål, spiste god mat, sov ute og kosa oss skikkelig.

ManGO

Pump it, HippieSiri.

Gjengen på tur

Heineken <3

Varmer opp

SuperÅslaug har kontroll.

Once again, SuperÅslaug har kontroll!

Munzemoor!

Ikke redigert.

Vi lagde en rett i en gryte.

Myggnetting under stråtak

Bål, startet av Veronica og megselv- villmarkenes jenter.

Dagen etter dro vi innom Tellofossen på vei tilbake fra Mballang. Utrolig vakkert!! Rett og slett.

Ved fossen fant vi en slange og en liane, vi knipsa ivei.

Tellofossen

Tellofossen

Tellofossen

Tellofossen

Slange ved fossen

TarzanMarianne

TarzanMaren

hu kræsja i treet

sommerfuglkunst

Slange nr. 2 den dagen. Rett utenfor huset.

Vi har vært litt skuffa over at vi ikke har fått reist så mye innad i Kamerun, så det var veldig fint å få sett littegrann utenfor byen.

I forrige uke kom det som et sjokk for oss at denne uken ble siste arbeidsuke på døveskolen og husmorsskolen. Vi hadde nemlig ikke fått noe beskjed om at alle skolene i Ngaoundéré har en toukers ferie fra og med mandag. Det ble en brå avslutning, men ikke et «hadet» enda heldigvis.

Vi prøver å se lyst på det at det bare er tre uker igjen, selv om det er vanskelig. Mamma spurte hvem det kom til å bli vanskeligst å dra fra, og jeg klarte ikke å starte engang å tenke på det- det er så utrolig mange som vi har blitt så glad i og som vi kommer til å savne. Det kommer til å bli ubeskrivelig godt å se igjen alle hjemme, men jeg tror faktisk at den største utfordringen i løpet av oppholdet kommer til å bli å si hadet.

Men nok om det. Vi er her fortsatt og skal masse gjøre masse spennende den siste tiden! Bl.a. er vi invitert i et muslimsk bryllup neste fredag, vi tror vi skal feire han og hans tredje kone…

Nabolaget

Delphine den fine!

Junior

Kakou

Siste dag på døveskolen

High School Musical <3

Og gjett hva som skjedde igår (kl. halv tre!); DET REGNA, ikke bare det- det HØLJREGNA (som vi ville sagt i trøndelag)! woooohooo

Gjett om det ble fest. Alle barna  på stasjonen, inkludert oss, sprang ut og dansa i regnet. Det var herlig og utrolig forfriskende etter 5 måneder uten regn.

Regnregnregnregn…

…regnregnregnregn…

Idag tidlig (svært tidlig) kjørte vi opp til Dang for å bli med CHRISCgutta på pique-nique. Det viste seg at det ikke bare var vi som synes det var tidlig, ettersom vi var over halvparten av alle som møtte opp. Dermed endte vi opp med å bli med et kor på en spirituell «retraite» og fikk en tretimers lang preken uti skogen ved en fin elv. Selv CHRISCsjefen Marien måtte innrømme at han sovnet litt.

Tidlig for oss hvite

To minutter senere- gladjenta over brua

Jackson!

Marien!

Bra bilde.

bønn

Ukas funfact: vi har enda-mer-offisielt blitt “Søstrene Kæmmis”- nå har vi til og med et stempel.

Ha en fortsatt flott helg!

KVINNEDAGEN

8 mars i Kamerun er en meget stor dag.

Selv var vi litt i tvil om hvordan vi ville markere dagen, det er flere som mener at det egentlig ikke er noe grunn til å feire kvinnedagen her, men at det heller burde være en dag for å protestere. Situasjonen for kvinnene har blitt bedre. Flere og flere tar utdanning og flere kvinner gjør motstand og protesterer på ulike måter.

Men de har fortsatt en lang vei å gå.

Kamerunske kvinner vi har møtt, sier selv at kvinnene her er grunnstenen i hjemmet, i kirken og i samfunnet, selv uten å ha lederstillinger. Drittjobben er det damene som har, likevel er det mennene som bestemmer. Hvis kona i hjemmet har jobb, er det et selvfølge for henne at pengene hun tjener går til hele husholdningen, mann og barn i tillegg til henne selv, mens flere menn drikker bort pengene sine.

Jenter på vår egen alder finner seg ofte en «kjæreste» som kan kjøpe gaver til henne. Jentebehov som bind og BH er eksklusive varer, og ikke et selvfølge i det hele tatt, så ettersom menn ofte har større muligheter til å tjene litt ekstra, er dette en god deal. Uheldigvis ender noen av jentene opp gravide, og da hender det at gutten stikker av. Jenta ender opp alene og må nå forsørge seg selv og sitt barn.

Som jeg sa, har antall jenter som får utdanning økt de siste årene. Dette er en flott utvikling, syns vi, men det åpner for nye utfordringer. I de fleste folkeslag her, skal kvinnen være undersatt sin mann. Derfor blir det i noen tilfeller vanskeligere for utdannede kvinner å finne seg en mann, noe de er svært avhengige av for å kunne klare seg. Flere utdannene kvinner må derfor nøye seg med et polygamisk ekteskap.

Utroskap er et helt annet begrep her. Det er så altfor godtatt.

Konene vet som oftest om mannen har en elsker, og når han skal ut på reise, er det kona selv som legger kondomer opp i kofferten hans, i fare om at elskeren har HIV og at hun selv skal bli smittet når mannen kommer hjem igjen.

Kvinnedagen er som sagt en stor dag i Kamerun. Desverre blir dagen feiret helt feil.

Helst skal din mann kjøpe et «kvinnedags-stoff» til deg slik at du kan sy deg en kvinnedagskjole. Problemet er at det koster 7000 CFA (ca 70 kr) for dette stoffet, og 3000-4000 CFA for å få sydd en kjole. Disse 100 kr er det ikke så mange som har til overs, men da blir dette prioritert over f.eks. barnas skolegang denne måneden. Hvis din mann ikke kjøper dette stoffet til deg, betyr dette at han ikke er fornøyd med deg som kone. Dette stoffet er altså grunnen til mange krangler og konflikter i hjemmet rundt denne dagen.

Selve dagen i Ngaoundéré brukes til å gå i tog, slik som på 17 mai, på festplassen, i blåe eller rosa’e kjoler.

I tillegg mener kvinnene at på kvinnedagen er det deres tur til å gjøre akuratt slik mennene gjør resten av dagene i året, det vil si; gå ut på bar, drikke seg full og være utro.

Det jeg vil fram til;

Norge- FEIR KVINNEDAGEN. Marker den og gled dere over den. Dere har virkelig grunn til å feire! Hilsen Kamerun

P.s. bildene er av tilfeldige, sterke, kamerunske kvinner og jenter.

Akk, hvor heldig er ikke jeg? Nå har jeg fått besøk av Kristina Othelie! Fantaasttiiissk. Rettogslett. Jeg dro ned til Douala for å hente henne, og reisen bestod av en god del; kortspilling med munzemor,  togkjøring, myggstikk, beskyldninger om å … Continue reading →

Hei! Vet du, her skjer det så mye hyggelig at jeg bare måå skrive litt. Selv om vi har hatt en helt vanlig, hverdagslig uke etter ferien, så skjer det så mye som jeg gjerne skulle ha delt. Etter ferien har jeg følt veldig på den der “nå skal vi snart hjem”-følelsen, noe som har ført til at jeg bare vil ta til meg alt av inntrykk og opplevelser fra den “siste” tiden/ siste halvdel av oppholdet, og også at jeg tar flere bilder, så her kommer noen av de;

Her var Ingunn/Elise og meg på “Spiritual retraite” på Mont Ngaoundéré med koret vårt, Voix de l’Esperance (Håpets stemme)!

Doudou og meg i nye kordrakter. Vi sang i to gudstjenester på søndag, en på fulani og en på fransk. Det var gøy da!

Her er vi i full fart på CHRISC. Vi spilte fotball med universitetsgutta og fant ut at team-Kamerun er bedre sammen på ett lag, enn delt i flere. Vi vant overlegent! Veronica spilte “selvforsvar” som hun sa, Ingunn var midtstopper, jeg sprang litt rundt med nye fletter og Munzemor sto i mål- ikke rart vi vant.

Her er klassen min på Centre Socio Menagé (husmorsskolen)! 20-25-30 herlige jenter på mellom 12 og 26 år. Tirsdagen hadde gått med på å ikke gjøre noe veldig viktig egentlig, men likevel klarte Marianne og jeg å glemme å forberede opplegg til husmorsskolen, derfor fant jeg ut at jeg skulle google-translate “The Reason” av Hoobastank til fransk, og bruke den til å lære de engelsk. Det viste seg å være svæææært tungvindt og vanskelig for de stakkarse jentene som sleit veldig. Derimot ble det veldig populært at jeg hadde med Vero’s høytaler som de kunne danse til! Ryktet gikk til Mariannes klasse at “hos Maren danser de”.. og snart var klasserommet fullt av ivrige, unge jenter som danset og sang av full hals…. okei, såpass var det ikke, men jeg tror de hadde det gøy, spesielt da Madame Marianne og Madame Maren danset.

På vei til bibelgruppe med koret. Her har vi Alfred, Ingunn, Anniken og Siri!

Doudou og hennes skjønne sønn.

Idag var vi med barnehjemmet på Tae Kwan Do øvelse! Det var veldig gøy! Tonton Samson har svart belte, og ledet ann. Han gav oss Tantinene også en privattime, til alle barnas fornøyelse. Spørs om vi fortsatt trenger disse murene og alle sikkerhetsreglene nå, etter disse øktene!

Vil foresten meddele at vi snart får besøk! Det gleder vi oss kjeeeempemasse til! Agnar, vår kjære lærer, kommer med en kompis nesten samtidig som min bestevenninne Kristina Othelie kommer! Tenk så heldige vi er som får lov til å vise fram alt vi har her! Det kommer til å bety såå masse!

Endelig hjemme igjen.

Bare noen dager etter at vi kom til Kenya, begynte vi alle fire å savne Kamerun. De aller fleste vi møtte på ferien merka nok hvor glad vi har blitt i dette landet og denne byen, tror endel av de også ble lei av vår konstante snakk om Ester, Ngaoundéré, arbeidsplassene våre, Siri og Anniken, misjonsstasjonen, club de music og ikke minst koret og alle de franske/fulani/stammespråk-Jesussangene vi har lært. “Iguee” ble sunget og framført opp til flere ganger…

Vi er altså glade for å være hjemme igjen, selv om vi har hatt tre helt fantastiske uker i Kenya!

Kort fortalt;

Vi startet med en uke i Nairobi på EZRA, som er en nyttårskonferanse arrangert av Focus Kenya. Selv om vi var litt småskeptiske til seminarer, bibelgrupper og møter fra morgen til kveld og “holy communion on new years eve” så var det en veldig interessant opplevelse og nyttårsaften ble feiret med ca. 1500 dansende og syngende kenyanere! SS (superstemning)! Gutta i Tanzania har filmet fra konferansen; bloggen til Døble.

Deretter var det INFIELD som vi så lenge har gledet oss til. Da møtte vi alle Haldstudentene som bor i Afrika og noen lærere fra Norge, og hadde midtveiskurs og oppfølging. Det var utroooolig hyggelig å møte igjen allesammen, og nå gleder vi oss bare enda mer til å komme tilbake på Hald igjen i april! Sammen besøkte vi også Mathareslummen; en slum på rundt 500 000 mennesker. Vi fikk en innføring i Lepta Community sitt arbeid der, og fikk se hvor utrolig viktig det er! Skjekk ut http://lepta.blogspot.com/ for mer informasjon! Vi var også på en “walk in the wild” rett ved en løvegravplass (der Mofasa dør i Løvenes konge).

Vi avsluttet ferien med en 4 dagers jentetur på paradisøya Lamu. Fantastisk plass, fantastiske jenter og fantastiske nye bekjente. Rett og slett en himmelsk opplevelse.

Nå er vi klare til å nyyyyyyte de siste tre månedene her i Ngaoundéré, som visstnok går fortere enn de tre siste (noe vi ikke skjønner at går ann)!

En veldig hyggelig advents- og juletid har passert her i Kamerun, og vi sitter igjen med mange inntrykk, opplevelser og en stor posjon takknemmlighet for alt vi har fått vært med på. Selv om denne desember måneden definitivt har skilt seg ut, har vi også beholdt mange av de tradisjonene vi er så glade i. Vi har tent adventslys og sunget “Tenn lys”, sett “Amalies jul” og åpnet adventskalederen fra mamma (nesten) hver dag. Et forsøk på appelsin med nellik ble til mugnet, grønn mandarin med nellik, så den måtte kastes halveis ut i desember… Vi har hatt juleverksted med norske, amerikanske, etiopiske, tyske og italienske venner og med barnehjemsbarna våre. Vi har gått i Santa Lucia-tog. Vi har pynta huset vårt med juletre, hyggelige, blinkende julelys, “Merry Christmas”-skilt, hjemmelagede engler og hjerter, og lilla og røde stearinlys. Vi har spist julegrøt med pistasjnøtt i. Vi har sett “KGs julesangaften”, “Love actually” og “The Holiday”. Vært på julemiddag med alle de som arbeider på stasjonen, vært på representantens (Monsieur Bischler) julelunsj og jule- diner- konsert. Selve julaften hadde vi norsk julegudstjeneste og julekvelden feiret vi med Bischlerfamilien, gooood julestemning! Kamerunerne feirer jul 1. juledag, så da var det stor julegudstjeneste på sykehuset, med bl.a. innslag fra la chorale norvégien… vi sang “Glade jul”! Resten av dagen tilbrakte vi med en kompis som tok oss med og viste oss hvordan Kamerunsk ungdom feirer jul her. Hvis vi har forstått det riktig, bruker egentlig jenter å være hjemme denne dagen og lage mat. Guttene derimot rusler rundt på julebesøk og blir servert et eller annet på hvert besøk… Vi reagerte litt på dette, men en vi snakket med forsiktret oss om at “…det er ikke tvang” at jentene blir hjemme, og at det oftest er mor i huset som har ansvaret hjemme.

Nå gleder vi oss til romjul- og nyttårsferie i Kenya! Vi skal først på Ezra-konferansen, deretter på Infield for å treffe igjen Haldstudenter og lærere, og sist, men ikke minst, skal vi ta oss en liten ferie på “paradis på jord”-øya Lamu!

Bildene kommer litt hulter til bulter her, men som vi sier her; ca va!

Vårt søte juletre

Representantens julelunsj lille julaften

Peinel

Klatretre

Ingunn og Veronica- intense blikk….

Marianne og Siri

Julekonsert lille julaften med Amos

Jésusmvendo Kajicé og Amos

Amos

Norsk julegudstjeneste ute, Johannes og Anniken

Anniken

Juleevangeliet lest av Samuel og Theodor

Aaron

Julemiddag med jentan!

1. juledag, julemiddag på Plazza

1. juledag, koret

1. juledag, vår vakre hushjelp Anna til høyre

1. juledag

Julekveld hos familien Bischler, Theodor

Julekveld hos familien Bischler, Aaron

Julekveld hos familien Bischler, Veronica og Jan Martin

Ha en fortsatt flott romjul, allesammen, og GODT NYTT ÅR!

Endelig har vi internett, så da skal jeg prøve å oppsummere to travle uker her hos oss! I tillegg til en utrolig spennende hverdag her (se forrige blogginnlegg) får vi bli med på veldig mye hyggelig! Bl.a;

Polaroidbildedag på barnehjemmet: vi ville så gjerne lage en kalender på barnehjemmet med oversikt over alle bursdagene til barna, og om ikke alle visste nøyaktig dato på når de ble født, så kunne vi i det minste finne ut måneden, tenkte vi. Det viste seg at det ikke var så lett, og at noen ikke engang visste nøyaktig hvilket år de ble født- så prosjektet ble litt vanskelig. Men vi fant heller ut at vi skulle la barna tegne en “ramme”, ta bilde med Mariannes polaroidkamera, og henge opp bilde av allesammen! Og det ble stor suksess! Polaroidkamera er undervurdert!

Johannes’ 40 årsfest: vår flotta nabo hadde bursdag i slutten av november, og i den anledning var det stor feiring. Vi fikk beskjed om å kle oss i et kreativt anntrekk, øve på crazye hopp og dans i vann…. Den utfordringen tok vi selvfølgelig på strak arm- eller som vi liker å si- gjorde vi det “Hald-veis!” Vi gjør nemlig alt Haldveis! Haldjentene ankom festen som en “matchende bursdagsfest” med ballong i håret og framførte vårt usynkroniserte synkronsvømmingsnummer! (De crazye hoppa sto gutta for.)

Club de music: musikklubben på stasjonen holder fortiden på lage musikkvideo! Barna er kjempeflinke, de øver masse på sang og dans og har matchende kostymer! Vi gleder oss veldig til å se den ferdige CD’en!

Internasjonal HIV/Aidsdag: den 1. desember var det den internasjonale HIV/Aids-dagen! I den annledning var vi med og marsjerte i tog “contre le SIDA” (mot Aids)! Jeg syns det var en veldig spesiell opplevelse. Vi tror vi var tilsammen et par hundre ungdommer som gikk, og for ungdommen i Ngaoundéré er Aids et svært reelt problem. Det var inspirerende å se hvordan sykdommen, som i utgangspunktet er tabu og som har mange fordommer mot seg, ble tatt fram i lyset! Bjørnar fortalte at det egentlig har “gått av moten” å støtte HIV/Aids prosjekt- det var mer fokus på det før, kanskje.. det er hvertfall veldig sikkert at det fortsatt er et stort problem her i Kamerun. Vi håper at all opplysningen som ble gitt denne dagen var til nytte!

CREDO 20 år: Koret CREDO hadde 20 års jubileum igår! Da var det stor konsert i Milleniumskirka, med reunion av gamle kormedlemmer, salg av CD’er og livlig sang og dans! Vår kjære Delphine var med og sang, som alltid, flott!

Mont Ngaoundéré: igår arrangerte Raindow Children gåtur til toppen av Mont Ngaoundéré (som betyr: navlefjellet)! Det var en herlig tur og en kjempefin anledning til å ble bedre kjent med de fantastiske barna! Creds skal gis til Samson, vår kollega, som uten bekymring tok oss, og rundt 20 barn, med til toppen av fjellet. Vi tok den korteste veien, men den var også den bratteste, så vi måtte hjelpe hverandre opp! Barna er som en stoooor søskenflokk, og tar selv initiativ til å leke “Chop Soya”, “Komcha” eller “Here she comes on her pony” på toppen av fjellet! For en gjeng!

Da håper jeg bare at alle der hjemme husker å åpne adventskalenderne sine hver dag, tenner adventslys og ser på Amalies Jul (eller lignende) hveeeeer eneste dag! Det gjør iallefall vi!!

(forhåpentligvis vil internettet holde seg bedre framover, sånn at jeg får til å blogge litt oftere…)

GOD 3. DESEMBER!

Man føler at man blogger og blogger, men jamen er det ikke to uker siden jeg har blogget. Guri, så fort tida går! Vi har vært travelt opptatt med å komme ordentlig igang med arbeidet, og nå er vi ikke lengre bare fremmede, hvite og rare, men har blitt «Madame’er» for jentene på husmorsskolen og «tantine’er» (tanter) på Rainbow Children. Det er kjempestas!

Nå ser timeplanen vår slik ut:

Vi har blitt med i CHRISC (Christian Sports Contact) på Universitetet på Dang; vi er en gjeng på rundt 20 gutter + en eller to jenter, og oss, som spiller fotball eller volleyball sammen. Det er veldig hyggelig!

Forrige fredag var vi invitert på vitnemålsutdeling på Centre Socio Menagé (husmorskolen). 10 spente og takknemlige jenter var ferdige med sine 3 år som elever på skolen. I løpet av de tre årene har de hatt engelsk, gym, litt dataundervisning, sying/brodering/strikking, matlaging og helsetimer.

Mon tro hva det er som venter dem. Noen av dem er allerede gift og har barn.

Underveis i seremonien ble jentene mer og mer emosjonelle. Og Direktrisen (rektoren) forklarte at de i utgangspunktet hadde vært 16 jenter i den klassen. To stykker hadde blitt så syke at de ikke kunne fulføre og to hadde dødd. De siste to fikk ikke jeg og Marianne med oss hvorfor ikke fulførte, men grunnene kan være mange.

Vi mintes de som skulle ha vært der.

Ellers var seremonien full av sang, dans, sketsjer og taler, flott å få vært med på!

På torsdagen jobber vi på kirkekontoret; der finner man kontorene til bl.a. Biskopen, Pastor Fombami, ledelsen for Femmes Pour Christ, ledelsen for kommunikasjonsavdelingen og utdanning/barn-avdelingen. Jeg skal jobbe med lederen for utdanning og barn-avdelingen, og har bl.a. som jobb å rette prøver i div. Bibelfag. Denne torsdagen, derimot, ble vi alle fire med kokken, Mama Julienne, for å lage et tradisjonelt Kamerunsk måltid til alle på kontoret. Vi dro ned til markedet og handlet fårekjøtt, grønnsaker og ved til bålet. Gassovnen på kirkekontoret er nemlig ikke kraftig nok til at vi kunne lage maten der, så vi ble med kokken til huset hennes, rett ved kontoret, for å lage maten på ordentlig Kamerunsk vis. Bålet ble tent, gryta ble smurt inn i leire, kjøttet ble kokt, grønnsakene ble kutta opp, ingefæren ble most og gumbonen ble «knust». Måltidet ble spist med henda, og alle ble veldig mette og fornøyde.

Hvem trenger vel hvitløk/ingefærpresse når man har stein og steinbrett?

I denne gryta, smurt med leire, lagde vi gryteretten med gumbon og fårekjøtt

For flere (og bedre) bilder, skjekk ut blogginnlegget til Eliiize om La cuisine Camerounaise!

For tiden er det høsttakkefest her i Kamerun. Det vil si at på søndagen som var, var det festgudstjeneste i Milleniumskirken, og imorgen er det festgudstjeneste i Sykehuskirken(som vi vanligvis går i, og som koret vårt hører til i). Under disse gudstjenestene, danser grupper oppover kirkegulvet (vi hører til gruppen «De Norske»), og tar med gaver som; sitronsaftflasker, rissekker, pengekonvolutter, fruktkurver osvosv. Vanligvis blir gavene balansert på hodet (som er den vanlige bæremåten her), mens man, som sagt, danser inn. Vi norske hadde øvd inn en enkelt koreografi på «Jeg blir så glad når jeg ser deg…»♫♫ På tross av vanskeligheter med å komme inn på riktig tidspunkt,  å holde samme rytme, og at ingen som hørte hva vi sang; ble det ett underholdende nummer. Imorgen skal vi i tillegg for første gang synge og danse med koret, på fransk, fulani og andre «byspråk». Det blir spennende.

Blåmann, blåmann, bilen vår…

…og BTW: vi er invitert i BRYLLUP! Jippi! Vi gleder oss meget til 15. desember!

Hurra for Mildret og Constantin!